Øyhopping i Stavanger og #nattinaturen juli

Vi skulle altså på sommerferie på Hardangervidda i år. Problemet er bare at Hardangervidda er nedsnødd fremdeles. Men jeg har hørt at øyhopping er en herlig måte å tilbringe sommerferien på. De fleste ser gjerne for seg øyhopping i Hellas eller andre skrekkelig varme steder.

Jeg og gutta derimot vil heller slå et slag for nærferie. Utenfor Stavanger ligger det mange flotte øyer med båtforbindelser flere ganger daglig. Båten fungerer som en buss på vannet og koster ikke mer enn to is på kiosken!

Dag 1

Vi startet med en kjøretur på 40 minutter til Stavanger. Minsten har i det siste starta en gå-selv-på-vei-streik. Vi fikk derfor noen rare blikk når jeg troppa opp på Hurtigbåtkaien med storsekk, en treåring på skuldrene og Størsten i ene hånda. Vi trengte en rutetabell. Til guttas store glede viste det seg at vi hadde god tid før båten skulle gå. God nok tid til to is på kiosken.

IMG_5934

Vi traska om bord i båten klare for ferietid alle tre. Tre minutter senere ankommer vi første øy; Vassøy. På øya har Stavanger turistforening merket løype rundt hele øya. Vi fulgte merkingene først et lite stykke langs en bilfattig vei, streik fra Minsten igjen. Men gi ungen en sti med god merking så halser mor etter så godt hun kan, inn i skogen med oss og ut igjen mot sjøen. Vi fant oss ei lita vik. Når jeg la godviljen til og fikk manøvrert ytterteltet over en stein så var det akkurat plass til teltet vårt.

IMG_5951

IMG_6009

Gutta fiska etter krabber. Uten hell, men likevel holdt de på i over en time. Etter hvert fikk brødrene til et godt samarbeid, Minsten knuste albueskjell og Størsten fikk ubegrenset tilgang på agn. Det så altså dårlig ut for at avkommet skulle skaffe meg en god krabbemiddag, det ble frysetørret middag i stedet. Vi fant ut at kun mammaen likte kylling curri, ingen likte lapskaus og begge gutta likte pasta di Parma.

IMG_5958

IMG_5991

Etter middag tok vi oss en tur videre langs stien rundt øya. Stien er godt merket og Minsten fant alle de «løe plikkene» og navigerte oss videre. Stien snor seg langs svabergene med utsikt mot Stavanger. Mer om turen kan du lese her hos ut.no.IMG_6071 IMG_6076

Dag 2

En god teltnatt senere våknet vi til denne fantastiske utsikten. At det gikk en båt om to timer gav vi blaffen i, vi ville daffe i soveposen, nyte en lang frokost, leke mer i vannkanten og klatre på trær og steiner. Dessuten hadde jeg en plan om å trosse Minstens gå-selv-streik i dag. Vi brukte derfor en god time på den lille kilometeren tilbake til kaia. Nå hadde vi så god tid til neste båt skulle gå at vi kunne utnytte at øya har sin egen lille matbutikk. Iskrem i dag også! Vi har da ferie…

IMG_6104

IMG_6114

IMG_6122

Når du igjen hopper på båten er det bare å velge og vrake blant koselige små øyer. Vi hadde Kalvøy som mål i dag, men ville kikke litt på Langøy også. Vi hoppet derfor av båten på første stopp. Båten kjører ikke innom alle øyene med mindre det er passasjerer til stedet så husk å fortelle billettøren hvor du vil av.

IMG_6130

På Langøy fant vi en koselig liten bukt ved å følge Turistforeningens turløype «Langøyturen» et lite stykke. Vi gikk ikke langt, men også her kan du rusle rundt på en liten time i voksenfart.  Her stekte vi noen pølser på stormkjøkken og kasta flere stein i vannet.

Når tiden var inne for å reise videre måtte vi heise blåsa for å signalisere at vi ville være med båten videre. Størsten syns det var et fantastisk system. For han har jo rett i at det ville være dumt for båten å stoppe her og så var det ingen som skulle på.

IMG_6139

Vel fremme på Kalvøy blåste det godt, men sola var fremme selv om den store sommervarmen uteble. Her er ikke noen merket løype, men likevel fine turveier og stier. Vi ruslet avgårde med kjent gå-selv-streik for å finne en fin plass å telte.

IMG_6145

Et stykke på traktorvei senere fant vi en sti innover i skogen. En sti med masse blåbær langs! Noen få var til og med modne. Skogen var tett og vi ville helst være nær sjøen. Så vi snudde og gikk tilbake mot gården og sjøhusene vi hadde passert. Her var den eneste plassen jeg fant med ly for vinden nede ved sjøen.

IMG_6147

Heldigvis traff vi på grunneieren og kunne spørre fint om å få sette opp teltet vårt på området. Grunneieren viste seg å være verdens snilleste mann! Han sa ja, utstyrte oss med en balje og håv til å fange krabber i og gav gutta hver sin is og brus. For en lykke!

IMG_6153

IMG_6162

Minsten var tydeligvis sliten i dag og de sovnet begge klokka 20. Jeg kunne lese en god bok og en kaffe. Jeg var tydeligvis sliten selv også og sovna klokka 21.

Dag 3

Vi våkna til lyden av regndråper på teltduken, verdens koseligste lyd. Når det i tillegg sluttet å regne før vi var ferdig påkledd var det bare fryd og gammen. Gutta fant en gråtasstraktor og lekte mens jeg pakket sammen. Og så var det krabbefiske igjen, denne gangen fikk vi hentet opp to svære krabber. Gutta hylte høyt, muligens hylte jeg litt jeg også. Innlandsfolk er ikke vant til sånt, men Gud så gøy!

IMG_6158

IMG_6160 I dag var hjemreisedag. Men før vi vendte nesene mot Stavanger igjen tok vi en kort båtstopp på Lindøy. Batteriet på kameraet var dødt. Men her hoppet vi på trampoline, hilse på sau og tok turen til andre siden av øya hvor vi kunne se helt tilbake til Kalvøy.

En siste båttur senere vinket vi hade til billettøren vår, han flirte godt av den løgne gjengen som hadde gitt ham masse arbeid de siste dagene. Vi har hatt en flott ferie og forstår godt hvorfor øyhopping er en populær ferie.

Reklamer

#nattinaturen juni

Lenge har jeg drømt om å ta med mine egne gutter og et par lånebarn på telttur. Lenge har jeg lurt på hvor det vil være best å dra på en slik telttur. Selv om jeg som oftest liker å telte nær vann eller bekk, så var ikke dette et alternativ denne gangen.

Ungene liker å leke fritt mens jeg styrer med teltet, og er ikke alltid like interessert i teltoppsett og utpakking av soveposer og liggeunderlag. Jeg trengte derfor en plass med god oversikt, og altså uten vann i nærheten.

Valget falt på Dale, en «bydel» i Sandnes kommune som tidligere har huset både psykiatrisk avdeling og flyktningmottak. Husene står nå tomme, men store velpleide gressplener gjør at spøkelsesbyen er mer vakker enn skummel. Dale er også startpunkt for mange flotte friluftsopplevelser i Sandnes kommune.

DSC_2267
Norunn og storsekken

På gressplenene rundt de nedlagte bygningene er det camping forbudt, men følger du stien rett inn i Bymarken slår allemannsretten inn. Det var altså min plan. Med fire barn på slep, en storsekk og et digert campingtelt som jeg og de eldste bar i mellom oss bar det inn i marka. Sånn ca 100 meter. Rett ved stien fant vi en plass akkurat stor nok for oss. Et felt tre «gjerdet» inn plassen slik at jeg regnet med at ungene holdt seg i nærheten. En diger stein gav klatreaktivitet til alle fire mens jeg satte opp teltet.

DSC_2271
Norunn og gutta sine sekker

Et digert campingtelt var det jeg hadde som kunne huse oss alle. Teltet har tre soverom og et digert oppholdsrom i midten. Det veier sånn ca ett tonn, men ungene var strålende fornøyde. Da alt var klart i leiren ble det servert kveldsmat og lørdagsgodteri før vi stakk avgårde for å brenne av litt energi i den nedlagte barnehagen rett ved.

DSC_2280
Kvelds og lørdagsgodteri!

Ungene fant et betongrør og lekte omvendt bukkene Bruse. Trollet var oppå tunellen og de tre bukkene sprang igjennom. Mange frydefulle hyl senere kunne jeg plukke med meg fire slitne barn tilbake mot soveposene.

DSC_2303
«Nå komme eg og tar deg!»
DSC_2309
Fire gode venner klare for leggetid…

To store unger på 2 og 3 år i ett soverom og to enda større unger på 4 og 6 år i ett annet. To kapitler av Hakkebakkeskogen senere var de smale i blikket alle fire. Det tar likevel litt tid å sovne på tur. Men klokka 21.30. pustet de tungt.

DSC_2315
Minsten syns veldig synd i Bestemor Skogmus i kveld

Selv kunne jeg nyte litt faglitteratur før jeg krøp i min egen pose. Sånn ca midt på natta en gang måtte jeg flytte meg ut i oppholdsrommet rett ved siden av «soverommet» til de minste. Minsten mumlet noe om noen dinosaurer før han la armen rundt halsen min og sov videre.

Aldri hadde jeg drømt om at jeg skulle få sove til klokka åtte denne morgenen. Men det fikk jeg! Dagen var i gang, vi hadde masse å gjøre. Ungene hadde planlagt klatring på steiner, mosekrig og mer lek i betongtunnelen. Frokost ble skive med Nugatti før vi pakket ned leiren og bar alt tilbake til bilen.

DSC_2331
«Se så lange skorper Mamma»

Det høres gjerne ut som en kjapp ting å gjøre, men det tok faktisk fire timer fra vi åpnet øynene denne morgenen før vi var klare for hjemreis. Men jeg tror ungene har kost seg, ingen fikk flått, alle fikk myggestikk og et par små skrubbsår. Akkurat som det skal være med andre ord.

DSC_2352
Vi avsluttet turen med en runde «stiv heks» på de store gressplenene på Dale

#nattinaturen april

Nattinaturen april ble et prakteksemplar av lavterskel friluftsliv. Vi har travle hverdager og alle aprilhelger fulle. Vi hadde en plan om telt i hagen. Størsten hadde bestemt at vi ikke skulle på tur, men teltnatt ville han ha. Det er vår og gutta får mye utetid i barnehagen også. Når jeg plukket dem opp hadde de lekt seg skikkelig møkkete, selve beviset på at de har kost seg. Jeg visste at vi derfor også måtte få tid til et bad i løpet av dagen.

Gutta fikk slappe av forran TV mens jeg kokkelerte middag og prøvde å shine kjøkkenet litt i samme slengen. I dag var en sånn sjelden dag hvor de begge satt lenge ved bordet og koste seg med maten. De dagene må utnyttes! Klokka var derfor passert 18.15 før jeg fikk lagt gutta i bløyt.

Klokka 19.00 var vi klare for å pakke! Eller å pakke er vel å ta hardt i, kaste noen soveposer i en bag og røske med seg kveldsmat, telt og liggeunderlag er vel en større sannhet. Grunnet den raske pakkingen ble fotoapparatet lagt igjen inne, men vi har noen få mobilbilder som bevis.

IMG_4964[1]
Vi har «pakka» til teltnatt…
Vi hadde litt såpebobler igjen etter Størstens utebursdagfeiring. Gutta var derfor mer opptatt av dette i dag enn selve reising av teltet. Fordelen er jo at det som oftest går vel så raskt uten hjelp.

IMG_4966[1]
Kveldsmat og syltetøytrut
En time etter badetida var over hadde vi fått opp telt, flyttet inn i nattens bolig, spist kveldsmat og turna villmenn i teltet, det siste er det kun gutta som driver med altså…

Jeg merka raskt at å få Minsten til å sovne i teltet er veldig mye lettere i mørke vinterkvelden, enn i den lyse vårkvelden med nabolagets lyder rundt oss. Vi måtte pløye igjennom nesten hele Hakkebakkeskogen før han ble skikkelig trøtt i øynene og kunne sovne. Jeg var også stuptrøtt og det var ikke mange sidene i min egen bok jeg leste før det var på tide å legge seg til.

IMG_4981[1]
Minsten koser med en trøtt mamma…
Neste morgen sto vi opp, tok soveposene under armen og gikk inn for å spise frokost. En skikkelig dårlig planlagt, lavterskel nærtur var over. Gutta var fornøyd og da er jeg fornøyd. Teltet tok vi ned etter jobb og barnehage.

IMG_4985[1]
Så fornøyd blir Minsten av å få våkne i telt