Snø!

Fire søte små (og ei søt stor?) våkna i dag tidlig til snø utenfor vinduet. Havregrøt og brødskiver forsvant på høykant under lovnad om aketur. Dette er ikke hverdagskost for Rogalandsbarn! En passe dose kjefting, sutring, ett toårssinne og fire vinterkledde barn senere var vi klare. De to Snowracerene ble overraskende nok fordelt på fire barn uten at noen så mye som nevnte «urettferdig» ein eineste gang. Og så labba vi avgårde.

Etter ca 300 meter hadde vi ein kort stopp for et nødvendig bleieskift, og så begynte oppoverbakkene. Noe krangling og sutring over hvem som kunne sitte på og hvem som måtte gå. Største sutrekoppen var gjerne ho mor sjøl. Her var det bare å gire om i hodet for min egen del. Ikke hadde vi dårlig tid, været var upåklagelig, og enda hadde vi både bleier og mat med, gire om og ta tida til hjelp nå Norunn.

Og så ble det magisk! Sola kikka fram, og der hoppende i nærmeste tre med ei nøtt i munnen var et ekte villdyr! «Puuusi!» kommer det fra ein av toåringene, «Ekorn!» retter de to eldste unisont. Søtere villdyr skal en lete lenge etter.

bilde 3

Vi ankom Siwisenteret ved Storholen i fullstendig idyll. Minsten meinte at i dette huset budde nok Sabeltann, de banka på med jevne mellomrom i ti minutter før de blei enige om at det ikke var noen hjemme. Men nå var de altså galslitne og måtte få frukt.

bilde 7 bilde 8

Og i nabohuset til Sabeltann var det åpent, ein diger fruktboks senere var de klare igjen. Ungene var blitt litt kalde og ble glade for å få vottene på, det ble de også den andre og tredje gangen de fikk vottene på. Her var det bare å få bevegelse i gjengen igjen…

bilde 5bilde 6  bilde 4

Så eg slo et slag for barnearbeid og lot de trekke hverandre på skift. Og jaggu ble ikke alle de tunge oppoverbakkene vi hadde til frydefulle, hylende nedoverbakker på vei hjem. Og nå var vi galsultne så det var på tide! Og jeg sitter i sofaen i kveld med god samvittighet, ingen kan si jeg ikke har tid til å trene i hvertfall.

bilde 2