Øyhopping i Stavanger og #nattinaturen juli

Vi skulle altså på sommerferie på Hardangervidda i år. Problemet er bare at Hardangervidda er nedsnødd fremdeles. Men jeg har hørt at øyhopping er en herlig måte å tilbringe sommerferien på. De fleste ser gjerne for seg øyhopping i Hellas eller andre skrekkelig varme steder.

Jeg og gutta derimot vil heller slå et slag for nærferie. Utenfor Stavanger ligger det mange flotte øyer med båtforbindelser flere ganger daglig. Båten fungerer som en buss på vannet og koster ikke mer enn to is på kiosken!

Dag 1

Vi startet med en kjøretur på 40 minutter til Stavanger. Minsten har i det siste starta en gå-selv-på-vei-streik. Vi fikk derfor noen rare blikk når jeg troppa opp på Hurtigbåtkaien med storsekk, en treåring på skuldrene og Størsten i ene hånda. Vi trengte en rutetabell. Til guttas store glede viste det seg at vi hadde god tid før båten skulle gå. God nok tid til to is på kiosken.

IMG_5934

Vi traska om bord i båten klare for ferietid alle tre. Tre minutter senere ankommer vi første øy; Vassøy. På øya har Stavanger turistforening merket løype rundt hele øya. Vi fulgte merkingene først et lite stykke langs en bilfattig vei, streik fra Minsten igjen. Men gi ungen en sti med god merking så halser mor etter så godt hun kan, inn i skogen med oss og ut igjen mot sjøen. Vi fant oss ei lita vik. Når jeg la godviljen til og fikk manøvrert ytterteltet over en stein så var det akkurat plass til teltet vårt.

IMG_5951

IMG_6009

Gutta fiska etter krabber. Uten hell, men likevel holdt de på i over en time. Etter hvert fikk brødrene til et godt samarbeid, Minsten knuste albueskjell og Størsten fikk ubegrenset tilgang på agn. Det så altså dårlig ut for at avkommet skulle skaffe meg en god krabbemiddag, det ble frysetørret middag i stedet. Vi fant ut at kun mammaen likte kylling curri, ingen likte lapskaus og begge gutta likte pasta di Parma.

IMG_5958

IMG_5991

Etter middag tok vi oss en tur videre langs stien rundt øya. Stien er godt merket og Minsten fant alle de «løe plikkene» og navigerte oss videre. Stien snor seg langs svabergene med utsikt mot Stavanger. Mer om turen kan du lese her hos ut.no.IMG_6071 IMG_6076

Dag 2

En god teltnatt senere våknet vi til denne fantastiske utsikten. At det gikk en båt om to timer gav vi blaffen i, vi ville daffe i soveposen, nyte en lang frokost, leke mer i vannkanten og klatre på trær og steiner. Dessuten hadde jeg en plan om å trosse Minstens gå-selv-streik i dag. Vi brukte derfor en god time på den lille kilometeren tilbake til kaia. Nå hadde vi så god tid til neste båt skulle gå at vi kunne utnytte at øya har sin egen lille matbutikk. Iskrem i dag også! Vi har da ferie…

IMG_6104

IMG_6114

IMG_6122

Når du igjen hopper på båten er det bare å velge og vrake blant koselige små øyer. Vi hadde Kalvøy som mål i dag, men ville kikke litt på Langøy også. Vi hoppet derfor av båten på første stopp. Båten kjører ikke innom alle øyene med mindre det er passasjerer til stedet så husk å fortelle billettøren hvor du vil av.

IMG_6130

På Langøy fant vi en koselig liten bukt ved å følge Turistforeningens turløype «Langøyturen» et lite stykke. Vi gikk ikke langt, men også her kan du rusle rundt på en liten time i voksenfart.  Her stekte vi noen pølser på stormkjøkken og kasta flere stein i vannet.

Når tiden var inne for å reise videre måtte vi heise blåsa for å signalisere at vi ville være med båten videre. Størsten syns det var et fantastisk system. For han har jo rett i at det ville være dumt for båten å stoppe her og så var det ingen som skulle på.

IMG_6139

Vel fremme på Kalvøy blåste det godt, men sola var fremme selv om den store sommervarmen uteble. Her er ikke noen merket løype, men likevel fine turveier og stier. Vi ruslet avgårde med kjent gå-selv-streik for å finne en fin plass å telte.

IMG_6145

Et stykke på traktorvei senere fant vi en sti innover i skogen. En sti med masse blåbær langs! Noen få var til og med modne. Skogen var tett og vi ville helst være nær sjøen. Så vi snudde og gikk tilbake mot gården og sjøhusene vi hadde passert. Her var den eneste plassen jeg fant med ly for vinden nede ved sjøen.

IMG_6147

Heldigvis traff vi på grunneieren og kunne spørre fint om å få sette opp teltet vårt på området. Grunneieren viste seg å være verdens snilleste mann! Han sa ja, utstyrte oss med en balje og håv til å fange krabber i og gav gutta hver sin is og brus. For en lykke!

IMG_6153

IMG_6162

Minsten var tydeligvis sliten i dag og de sovnet begge klokka 20. Jeg kunne lese en god bok og en kaffe. Jeg var tydeligvis sliten selv også og sovna klokka 21.

Dag 3

Vi våkna til lyden av regndråper på teltduken, verdens koseligste lyd. Når det i tillegg sluttet å regne før vi var ferdig påkledd var det bare fryd og gammen. Gutta fant en gråtasstraktor og lekte mens jeg pakket sammen. Og så var det krabbefiske igjen, denne gangen fikk vi hentet opp to svære krabber. Gutta hylte høyt, muligens hylte jeg litt jeg også. Innlandsfolk er ikke vant til sånt, men Gud så gøy!

IMG_6158

IMG_6160 I dag var hjemreisedag. Men før vi vendte nesene mot Stavanger igjen tok vi en kort båtstopp på Lindøy. Batteriet på kameraet var dødt. Men her hoppet vi på trampoline, hilse på sau og tok turen til andre siden av øya hvor vi kunne se helt tilbake til Kalvøy.

En siste båttur senere vinket vi hade til billettøren vår, han flirte godt av den løgne gjengen som hadde gitt ham masse arbeid de siste dagene. Vi har hatt en flott ferie og forstår godt hvorfor øyhopping er en populær ferie.

#nattinaturen juni

Lenge har jeg drømt om å ta med mine egne gutter og et par lånebarn på telttur. Lenge har jeg lurt på hvor det vil være best å dra på en slik telttur. Selv om jeg som oftest liker å telte nær vann eller bekk, så var ikke dette et alternativ denne gangen.

Ungene liker å leke fritt mens jeg styrer med teltet, og er ikke alltid like interessert i teltoppsett og utpakking av soveposer og liggeunderlag. Jeg trengte derfor en plass med god oversikt, og altså uten vann i nærheten.

Valget falt på Dale, en «bydel» i Sandnes kommune som tidligere har huset både psykiatrisk avdeling og flyktningmottak. Husene står nå tomme, men store velpleide gressplener gjør at spøkelsesbyen er mer vakker enn skummel. Dale er også startpunkt for mange flotte friluftsopplevelser i Sandnes kommune.

DSC_2267
Norunn og storsekken

På gressplenene rundt de nedlagte bygningene er det camping forbudt, men følger du stien rett inn i Bymarken slår allemannsretten inn. Det var altså min plan. Med fire barn på slep, en storsekk og et digert campingtelt som jeg og de eldste bar i mellom oss bar det inn i marka. Sånn ca 100 meter. Rett ved stien fant vi en plass akkurat stor nok for oss. Et felt tre «gjerdet» inn plassen slik at jeg regnet med at ungene holdt seg i nærheten. En diger stein gav klatreaktivitet til alle fire mens jeg satte opp teltet.

DSC_2271
Norunn og gutta sine sekker

Et digert campingtelt var det jeg hadde som kunne huse oss alle. Teltet har tre soverom og et digert oppholdsrom i midten. Det veier sånn ca ett tonn, men ungene var strålende fornøyde. Da alt var klart i leiren ble det servert kveldsmat og lørdagsgodteri før vi stakk avgårde for å brenne av litt energi i den nedlagte barnehagen rett ved.

DSC_2280
Kvelds og lørdagsgodteri!

Ungene fant et betongrør og lekte omvendt bukkene Bruse. Trollet var oppå tunellen og de tre bukkene sprang igjennom. Mange frydefulle hyl senere kunne jeg plukke med meg fire slitne barn tilbake mot soveposene.

DSC_2303
«Nå komme eg og tar deg!»
DSC_2309
Fire gode venner klare for leggetid…

To store unger på 2 og 3 år i ett soverom og to enda større unger på 4 og 6 år i ett annet. To kapitler av Hakkebakkeskogen senere var de smale i blikket alle fire. Det tar likevel litt tid å sovne på tur. Men klokka 21.30. pustet de tungt.

DSC_2315
Minsten syns veldig synd i Bestemor Skogmus i kveld

Selv kunne jeg nyte litt faglitteratur før jeg krøp i min egen pose. Sånn ca midt på natta en gang måtte jeg flytte meg ut i oppholdsrommet rett ved siden av «soverommet» til de minste. Minsten mumlet noe om noen dinosaurer før han la armen rundt halsen min og sov videre.

Aldri hadde jeg drømt om at jeg skulle få sove til klokka åtte denne morgenen. Men det fikk jeg! Dagen var i gang, vi hadde masse å gjøre. Ungene hadde planlagt klatring på steiner, mosekrig og mer lek i betongtunnelen. Frokost ble skive med Nugatti før vi pakket ned leiren og bar alt tilbake til bilen.

DSC_2331
«Se så lange skorper Mamma»

Det høres gjerne ut som en kjapp ting å gjøre, men det tok faktisk fire timer fra vi åpnet øynene denne morgenen før vi var klare for hjemreis. Men jeg tror ungene har kost seg, ingen fikk flått, alle fikk myggestikk og et par små skrubbsår. Akkurat som det skal være med andre ord.

DSC_2352
Vi avsluttet turen med en runde «stiv heks» på de store gressplenene på Dale

#Nattinaturen mai

Vi er i rute med den månedlige #nattinaturen altså. Det nærmer seg eksamenstid for ho mor. Og da må bloggen nedprioriteres litt. Men forrige helg inviterte vi med oss mitt kjære søskenbarn og hennes «snartseksåring» på kanotur til Lutsivannet.

Kanoer kan du leige fra Kronen Gård Hotell, da henter du årer, redningsvester og nøkkel ved hotellet. Kanoene ligger klare ved vannet.

Vår padleerfaring begrenser seg til noen speiderturer for nokså mange år siden. Vi bestemte oss derfor for at teltturen skulle være selve turen, og padlingen en tur-retur aktivitet. Det skulle vise seg å være en svært god avgjørelse.

Søskenbarnet er i besittelse av en 8manns lavvo som vi beregnet å få god plass i. Ellers skulle vi få besøk av resten av hennes familie til grilling av pølser på ettermiddagen.

Vi kom oss avgårde ut på vannet med peiling mot en mulig leirplass ca 50 meter lenger borte. Det tok ca en halvtime å padle dit… Gutta satt så fint i kanoen at vi ikke en gang kan skylde på dem. Men etter litt sirkelpadling, baklengspadling og slalompading var vi fremme.

DSC_2105

Vi bar tungt både forran og bak, og sekkene var fulle av greier stroppet fast på utsiden av sekken. Hadde min gamle speiderleder sett dette ville hun ristet oppgitt på hodet. Men vi skulle jo ikke langt. Strabasiøst ble det likevel gjennom kratt og myr før to 2009-modeller ropte at de hadde funnet en plass.

På en høyde over vannet spiste vi lunsj med utsikt. Deretter fikk vi satt opp lavvoen kjapt og greit, vi store var enige om at vi sikkert kunne gjort en bedre lavvooppsettingsjobb, men det fikk være godt nok. Vi trengte tross alt litt kaffe nå? Gutta lekte tømmermenn i skauen ved teltplassen, sola steikte og livet var godt.

DSC_2108

Men så var det de kanoene da, de måtte jo testes ut litt mer. Fra høyden vår så vi ei lita øy, det var ikke langt, men det tenkte vi nå at var helt greit egentlig. På med redningsvester og avgårde med oss. Vi hadde de samme problemene som sist, men humøret var på topp og etter mye lått og løye og et par kanokrasj senere fikk vi nesten dreisen på det. Vi traff øya, og dette måtte jo være en sjørøverøy! Gutta gikk på tokt og lette etter skatten høyt og lavt. Vi voksne angret på at vi ikke hadde tatt med noe godt som kunne vært en skatt, men ungene var mer enn fornøyde.

IMG_5367

Tida var nå inne for å møte resten av søskenbarnfamilien. Med vinden i ryggen kunne vi padle rett mot land og late som vi var verdensmestere i padling der vi suste avgårde for å plukke dem opp. Men så skulle vi jo andre veien igjen, så illusjonen varte ikke lenge.

Gutta viste stolt frem teltplassen før vi pakket med oss det vi trengte for å tenne et bål helt nede i vannkanten. Mens de voksne jobbet med å få gang på bålet jobbet ungene intenst med å forsøke å fylle hele Lutsivannet med stein. Det er helt utrolig hvor lenge det kan være gøy å kaste steiner i vann. I tillegg fikk de i oppgave å fortsette som tømmermenn slik at vi kunne få noen pølsepinner.

IMG_5388

IMG_5382

I det vi hadde fått lempet noen pølser på bålet skjønte jeg at gutta burde hatt mat for minst en time siden. Det var helt ulidelig lenge å vente til pølsene hadde fått bittelitt farge på skinnet. Men det ble da mat til slutt. Og så kom den obligatoriske marshmallowsdesserten! Vi tok knekken på en hel pose og var bare nesten ikke kvalme da det var tomt. Turbesøket vendte nesene hjemover, til fots denne gangen. Vi slukket bålrestene og rusla tilbake til leiren.

Klokka var egentlig sengetid, men sola varmet fortsatt og gutta skulle ha lørdagsgodt. Vi rigget oss til på et berg og nøyt det. Ungene har jeg sjelden sett så fornøyde, og vi voksne blir lett smittet av slikt humør. Etter dagens andre sukkerkick måtte vi springe og klatre av oss litt før vi kunne vaske av det verste klisset og bevege oss mot soveposene.

IMG_5424

IMG_5443

Leggingen tok sin tid, først var det av med alle klærne og vi kunne plukke flått av ungene som om det skulle være blåbær. Gutta var både interesserte og litt skremte av disse blodsugerne. Som vanlig tok det litt tid å få til å sovne, og som vanlig var ho mor litt lite tolmodig og måtte kjefte litt på de små som hadde det så spennende på lavvotur at søvnen ikke helt fant veien til øynene.

DSC_2116

DSC_2118

Men de sovner jo alltid til slutt.

IMG_5457

Denne gangen hadde jeg jo også selskap etter guttesovetid og vi kunne nyte utsikten en liten stund før vi krøp ned i våre egne poser og fant søvnen selv. Utover natten kom regnet og utover morgenen kom vinden. Dårlig lavvooppsett straffer seg og våre to slektninger på andre siden av lavvostanga ble våte i soveposene. Men da var morgenen alt kommet og det var på tide med mer sukker. Skive med nuggati til alle! Vi store måtte ett par ganger ut for å feste pluggene under frokosten men vi koste oss likevel.

Gutta fikk regntøy på og lekte Sabeltann utenfor lavvoen mens de voksne tok seg av pakkingen. Været var skikkelig dårlig, men humøret var fortsatt på topp hos store og små. Nede ved vannet var vinden så og si fraværende og vi hadde beine veien inn igjen med kanoene.

IMG_5466

Det var da vi oppdaget at jeg manglet bilnøkkelen. For å gjøre en lang historie kort: Det resulterte i uttrykking av søskenbarnets ektemann, to gjennombløte fornøyde gutter, en gjennombløt nokså sur mamma. En bonustur hjem til stua hos søskenbarnet. Og nøkkelen? Den hadde stått i bildøra hele tiden…           IMG_5476