#Nattinaturen mai

Vi er i rute med den månedlige #nattinaturen altså. Det nærmer seg eksamenstid for ho mor. Og da må bloggen nedprioriteres litt. Men forrige helg inviterte vi med oss mitt kjære søskenbarn og hennes «snartseksåring» på kanotur til Lutsivannet.

Kanoer kan du leige fra Kronen Gård Hotell, da henter du årer, redningsvester og nøkkel ved hotellet. Kanoene ligger klare ved vannet.

Vår padleerfaring begrenser seg til noen speiderturer for nokså mange år siden. Vi bestemte oss derfor for at teltturen skulle være selve turen, og padlingen en tur-retur aktivitet. Det skulle vise seg å være en svært god avgjørelse.

Søskenbarnet er i besittelse av en 8manns lavvo som vi beregnet å få god plass i. Ellers skulle vi få besøk av resten av hennes familie til grilling av pølser på ettermiddagen.

Vi kom oss avgårde ut på vannet med peiling mot en mulig leirplass ca 50 meter lenger borte. Det tok ca en halvtime å padle dit… Gutta satt så fint i kanoen at vi ikke en gang kan skylde på dem. Men etter litt sirkelpadling, baklengspadling og slalompading var vi fremme.

DSC_2105

Vi bar tungt både forran og bak, og sekkene var fulle av greier stroppet fast på utsiden av sekken. Hadde min gamle speiderleder sett dette ville hun ristet oppgitt på hodet. Men vi skulle jo ikke langt. Strabasiøst ble det likevel gjennom kratt og myr før to 2009-modeller ropte at de hadde funnet en plass.

På en høyde over vannet spiste vi lunsj med utsikt. Deretter fikk vi satt opp lavvoen kjapt og greit, vi store var enige om at vi sikkert kunne gjort en bedre lavvooppsettingsjobb, men det fikk være godt nok. Vi trengte tross alt litt kaffe nå? Gutta lekte tømmermenn i skauen ved teltplassen, sola steikte og livet var godt.

DSC_2108

Men så var det de kanoene da, de måtte jo testes ut litt mer. Fra høyden vår så vi ei lita øy, det var ikke langt, men det tenkte vi nå at var helt greit egentlig. På med redningsvester og avgårde med oss. Vi hadde de samme problemene som sist, men humøret var på topp og etter mye lått og løye og et par kanokrasj senere fikk vi nesten dreisen på det. Vi traff øya, og dette måtte jo være en sjørøverøy! Gutta gikk på tokt og lette etter skatten høyt og lavt. Vi voksne angret på at vi ikke hadde tatt med noe godt som kunne vært en skatt, men ungene var mer enn fornøyde.

IMG_5367

Tida var nå inne for å møte resten av søskenbarnfamilien. Med vinden i ryggen kunne vi padle rett mot land og late som vi var verdensmestere i padling der vi suste avgårde for å plukke dem opp. Men så skulle vi jo andre veien igjen, så illusjonen varte ikke lenge.

Gutta viste stolt frem teltplassen før vi pakket med oss det vi trengte for å tenne et bål helt nede i vannkanten. Mens de voksne jobbet med å få gang på bålet jobbet ungene intenst med å forsøke å fylle hele Lutsivannet med stein. Det er helt utrolig hvor lenge det kan være gøy å kaste steiner i vann. I tillegg fikk de i oppgave å fortsette som tømmermenn slik at vi kunne få noen pølsepinner.

IMG_5388

IMG_5382

I det vi hadde fått lempet noen pølser på bålet skjønte jeg at gutta burde hatt mat for minst en time siden. Det var helt ulidelig lenge å vente til pølsene hadde fått bittelitt farge på skinnet. Men det ble da mat til slutt. Og så kom den obligatoriske marshmallowsdesserten! Vi tok knekken på en hel pose og var bare nesten ikke kvalme da det var tomt. Turbesøket vendte nesene hjemover, til fots denne gangen. Vi slukket bålrestene og rusla tilbake til leiren.

Klokka var egentlig sengetid, men sola varmet fortsatt og gutta skulle ha lørdagsgodt. Vi rigget oss til på et berg og nøyt det. Ungene har jeg sjelden sett så fornøyde, og vi voksne blir lett smittet av slikt humør. Etter dagens andre sukkerkick måtte vi springe og klatre av oss litt før vi kunne vaske av det verste klisset og bevege oss mot soveposene.

IMG_5424

IMG_5443

Leggingen tok sin tid, først var det av med alle klærne og vi kunne plukke flått av ungene som om det skulle være blåbær. Gutta var både interesserte og litt skremte av disse blodsugerne. Som vanlig tok det litt tid å få til å sovne, og som vanlig var ho mor litt lite tolmodig og måtte kjefte litt på de små som hadde det så spennende på lavvotur at søvnen ikke helt fant veien til øynene.

DSC_2116

DSC_2118

Men de sovner jo alltid til slutt.

IMG_5457

Denne gangen hadde jeg jo også selskap etter guttesovetid og vi kunne nyte utsikten en liten stund før vi krøp ned i våre egne poser og fant søvnen selv. Utover natten kom regnet og utover morgenen kom vinden. Dårlig lavvooppsett straffer seg og våre to slektninger på andre siden av lavvostanga ble våte i soveposene. Men da var morgenen alt kommet og det var på tide med mer sukker. Skive med nuggati til alle! Vi store måtte ett par ganger ut for å feste pluggene under frokosten men vi koste oss likevel.

Gutta fikk regntøy på og lekte Sabeltann utenfor lavvoen mens de voksne tok seg av pakkingen. Været var skikkelig dårlig, men humøret var fortsatt på topp hos store og små. Nede ved vannet var vinden så og si fraværende og vi hadde beine veien inn igjen med kanoene.

IMG_5466

Det var da vi oppdaget at jeg manglet bilnøkkelen. For å gjøre en lang historie kort: Det resulterte i uttrykking av søskenbarnets ektemann, to gjennombløte fornøyde gutter, en gjennombløt nokså sur mamma. En bonustur hjem til stua hos søskenbarnet. Og nøkkelen? Den hadde stått i bildøra hele tiden…           IMG_5476