Øyhopping i Stavanger og #nattinaturen juli

Vi skulle altså på sommerferie på Hardangervidda i år. Problemet er bare at Hardangervidda er nedsnødd fremdeles. Men jeg har hørt at øyhopping er en herlig måte å tilbringe sommerferien på. De fleste ser gjerne for seg øyhopping i Hellas eller andre skrekkelig varme steder.

Jeg og gutta derimot vil heller slå et slag for nærferie. Utenfor Stavanger ligger det mange flotte øyer med båtforbindelser flere ganger daglig. Båten fungerer som en buss på vannet og koster ikke mer enn to is på kiosken!

Dag 1

Vi startet med en kjøretur på 40 minutter til Stavanger. Minsten har i det siste starta en gå-selv-på-vei-streik. Vi fikk derfor noen rare blikk når jeg troppa opp på Hurtigbåtkaien med storsekk, en treåring på skuldrene og Størsten i ene hånda. Vi trengte en rutetabell. Til guttas store glede viste det seg at vi hadde god tid før båten skulle gå. God nok tid til to is på kiosken.

IMG_5934

Vi traska om bord i båten klare for ferietid alle tre. Tre minutter senere ankommer vi første øy; Vassøy. På øya har Stavanger turistforening merket løype rundt hele øya. Vi fulgte merkingene først et lite stykke langs en bilfattig vei, streik fra Minsten igjen. Men gi ungen en sti med god merking så halser mor etter så godt hun kan, inn i skogen med oss og ut igjen mot sjøen. Vi fant oss ei lita vik. Når jeg la godviljen til og fikk manøvrert ytterteltet over en stein så var det akkurat plass til teltet vårt.

IMG_5951

IMG_6009

Gutta fiska etter krabber. Uten hell, men likevel holdt de på i over en time. Etter hvert fikk brødrene til et godt samarbeid, Minsten knuste albueskjell og Størsten fikk ubegrenset tilgang på agn. Det så altså dårlig ut for at avkommet skulle skaffe meg en god krabbemiddag, det ble frysetørret middag i stedet. Vi fant ut at kun mammaen likte kylling curri, ingen likte lapskaus og begge gutta likte pasta di Parma.

IMG_5958

IMG_5991

Etter middag tok vi oss en tur videre langs stien rundt øya. Stien er godt merket og Minsten fant alle de «løe plikkene» og navigerte oss videre. Stien snor seg langs svabergene med utsikt mot Stavanger. Mer om turen kan du lese her hos ut.no.IMG_6071 IMG_6076

Dag 2

En god teltnatt senere våknet vi til denne fantastiske utsikten. At det gikk en båt om to timer gav vi blaffen i, vi ville daffe i soveposen, nyte en lang frokost, leke mer i vannkanten og klatre på trær og steiner. Dessuten hadde jeg en plan om å trosse Minstens gå-selv-streik i dag. Vi brukte derfor en god time på den lille kilometeren tilbake til kaia. Nå hadde vi så god tid til neste båt skulle gå at vi kunne utnytte at øya har sin egen lille matbutikk. Iskrem i dag også! Vi har da ferie…

IMG_6104

IMG_6114

IMG_6122

Når du igjen hopper på båten er det bare å velge og vrake blant koselige små øyer. Vi hadde Kalvøy som mål i dag, men ville kikke litt på Langøy også. Vi hoppet derfor av båten på første stopp. Båten kjører ikke innom alle øyene med mindre det er passasjerer til stedet så husk å fortelle billettøren hvor du vil av.

IMG_6130

På Langøy fant vi en koselig liten bukt ved å følge Turistforeningens turløype «Langøyturen» et lite stykke. Vi gikk ikke langt, men også her kan du rusle rundt på en liten time i voksenfart.  Her stekte vi noen pølser på stormkjøkken og kasta flere stein i vannet.

Når tiden var inne for å reise videre måtte vi heise blåsa for å signalisere at vi ville være med båten videre. Størsten syns det var et fantastisk system. For han har jo rett i at det ville være dumt for båten å stoppe her og så var det ingen som skulle på.

IMG_6139

Vel fremme på Kalvøy blåste det godt, men sola var fremme selv om den store sommervarmen uteble. Her er ikke noen merket løype, men likevel fine turveier og stier. Vi ruslet avgårde med kjent gå-selv-streik for å finne en fin plass å telte.

IMG_6145

Et stykke på traktorvei senere fant vi en sti innover i skogen. En sti med masse blåbær langs! Noen få var til og med modne. Skogen var tett og vi ville helst være nær sjøen. Så vi snudde og gikk tilbake mot gården og sjøhusene vi hadde passert. Her var den eneste plassen jeg fant med ly for vinden nede ved sjøen.

IMG_6147

Heldigvis traff vi på grunneieren og kunne spørre fint om å få sette opp teltet vårt på området. Grunneieren viste seg å være verdens snilleste mann! Han sa ja, utstyrte oss med en balje og håv til å fange krabber i og gav gutta hver sin is og brus. For en lykke!

IMG_6153

IMG_6162

Minsten var tydeligvis sliten i dag og de sovnet begge klokka 20. Jeg kunne lese en god bok og en kaffe. Jeg var tydeligvis sliten selv også og sovna klokka 21.

Dag 3

Vi våkna til lyden av regndråper på teltduken, verdens koseligste lyd. Når det i tillegg sluttet å regne før vi var ferdig påkledd var det bare fryd og gammen. Gutta fant en gråtasstraktor og lekte mens jeg pakket sammen. Og så var det krabbefiske igjen, denne gangen fikk vi hentet opp to svære krabber. Gutta hylte høyt, muligens hylte jeg litt jeg også. Innlandsfolk er ikke vant til sånt, men Gud så gøy!

IMG_6158

IMG_6160 I dag var hjemreisedag. Men før vi vendte nesene mot Stavanger igjen tok vi en kort båtstopp på Lindøy. Batteriet på kameraet var dødt. Men her hoppet vi på trampoline, hilse på sau og tok turen til andre siden av øya hvor vi kunne se helt tilbake til Kalvøy.

En siste båttur senere vinket vi hade til billettøren vår, han flirte godt av den løgne gjengen som hadde gitt ham masse arbeid de siste dagene. Vi har hatt en flott ferie og forstår godt hvorfor øyhopping er en populær ferie.

#nattinaturen juni

Lenge har jeg drømt om å ta med mine egne gutter og et par lånebarn på telttur. Lenge har jeg lurt på hvor det vil være best å dra på en slik telttur. Selv om jeg som oftest liker å telte nær vann eller bekk, så var ikke dette et alternativ denne gangen.

Ungene liker å leke fritt mens jeg styrer med teltet, og er ikke alltid like interessert i teltoppsett og utpakking av soveposer og liggeunderlag. Jeg trengte derfor en plass med god oversikt, og altså uten vann i nærheten.

Valget falt på Dale, en «bydel» i Sandnes kommune som tidligere har huset både psykiatrisk avdeling og flyktningmottak. Husene står nå tomme, men store velpleide gressplener gjør at spøkelsesbyen er mer vakker enn skummel. Dale er også startpunkt for mange flotte friluftsopplevelser i Sandnes kommune.

DSC_2267
Norunn og storsekken

På gressplenene rundt de nedlagte bygningene er det camping forbudt, men følger du stien rett inn i Bymarken slår allemannsretten inn. Det var altså min plan. Med fire barn på slep, en storsekk og et digert campingtelt som jeg og de eldste bar i mellom oss bar det inn i marka. Sånn ca 100 meter. Rett ved stien fant vi en plass akkurat stor nok for oss. Et felt tre «gjerdet» inn plassen slik at jeg regnet med at ungene holdt seg i nærheten. En diger stein gav klatreaktivitet til alle fire mens jeg satte opp teltet.

DSC_2271
Norunn og gutta sine sekker

Et digert campingtelt var det jeg hadde som kunne huse oss alle. Teltet har tre soverom og et digert oppholdsrom i midten. Det veier sånn ca ett tonn, men ungene var strålende fornøyde. Da alt var klart i leiren ble det servert kveldsmat og lørdagsgodteri før vi stakk avgårde for å brenne av litt energi i den nedlagte barnehagen rett ved.

DSC_2280
Kvelds og lørdagsgodteri!

Ungene fant et betongrør og lekte omvendt bukkene Bruse. Trollet var oppå tunellen og de tre bukkene sprang igjennom. Mange frydefulle hyl senere kunne jeg plukke med meg fire slitne barn tilbake mot soveposene.

DSC_2303
«Nå komme eg og tar deg!»
DSC_2309
Fire gode venner klare for leggetid…

To store unger på 2 og 3 år i ett soverom og to enda større unger på 4 og 6 år i ett annet. To kapitler av Hakkebakkeskogen senere var de smale i blikket alle fire. Det tar likevel litt tid å sovne på tur. Men klokka 21.30. pustet de tungt.

DSC_2315
Minsten syns veldig synd i Bestemor Skogmus i kveld

Selv kunne jeg nyte litt faglitteratur før jeg krøp i min egen pose. Sånn ca midt på natta en gang måtte jeg flytte meg ut i oppholdsrommet rett ved siden av «soverommet» til de minste. Minsten mumlet noe om noen dinosaurer før han la armen rundt halsen min og sov videre.

Aldri hadde jeg drømt om at jeg skulle få sove til klokka åtte denne morgenen. Men det fikk jeg! Dagen var i gang, vi hadde masse å gjøre. Ungene hadde planlagt klatring på steiner, mosekrig og mer lek i betongtunnelen. Frokost ble skive med Nugatti før vi pakket ned leiren og bar alt tilbake til bilen.

DSC_2331
«Se så lange skorper Mamma»

Det høres gjerne ut som en kjapp ting å gjøre, men det tok faktisk fire timer fra vi åpnet øynene denne morgenen før vi var klare for hjemreis. Men jeg tror ungene har kost seg, ingen fikk flått, alle fikk myggestikk og et par små skrubbsår. Akkurat som det skal være med andre ord.

DSC_2352
Vi avsluttet turen med en runde «stiv heks» på de store gressplenene på Dale

Turen det egentlig ikke var tid til

Gutta har reist bort, det er langhelg. Terrassen skal beises, huset skal shines, hekken og plenen må klippes, ugresset lukes. Sola skinner og jeg ønsker meg ut på tur. Mens jeg skurer terrassebord og teller timer til jeg kan starte beisingen formes en ide. Kan det være at jeg får tid til en liten minitur likevel?

Motivasjonen for å gjøre arbeidet ferdig øker i takt med ideer til raske turmål. Jeg husker en tur jeg tok for noen år siden. En kort biltur, en liten gåtur i skikkelig ulendt terreng. Jeg kan klare å være der på under en time. Fritt fiske uten fiskekort er der også, og sist gang fikk jeg ørret på kroken. Jeg kan komme meg dit på under en time og rekke å være hjemme igjen til terrassebordene er klare for beising i morgen formiddag.

Tanken er tenkt helt ut, humøret stiger betraktelig.

Klokka 19.10 – Jeg kan parkere høytrykkspyleren og springe inn for å hive de viktigste tingene i en sekk. Jervenduk, sovepose, liggeunderlag, mat, gass og brenner, fiskestang og litt ekstra klær.

Klokka 19.45 – Alt klart og jeg kan legge sekken i bagasjerommet og kjøre avgårde.

Klokka 19.55 – Bilen parkeres og jeg kan traske avgårde. Jeg tenker at det er jaggu ikke rart at det er fritt fiske her. Her er ingen sti og jeg må balansere på løse steiner eller gresstuster for å ikke å «drukne» i myrpyttene. Bjørketrærne er lave og står tett, jeg gliser igjennom natures labyrint.

DSC_1939

Klokka 20.15 – Den fine leirplassen fra noen år tilbake er like nydelig i dag. Jeg spenner opp Jervenduken mellom noen trær, ruller ut liggeunderlag og sovepose. Endelig kommer turfølelsen, ingenting som skal gjøres, fikses eller ordnes.

DSC_1947

Klokka 20.30 – Jeg kaster sluken i vannet for første gang på lenge, sveiver inn. Kaster ut, sveiver inn, kaster ut, sveiver inn om igjen og om igjen. Ingen ting rensker tankene mine som gjentagende bevegelser. En ski foran den andre, flytte en fot, så den andre, kaste ut, sveive inn.

Klokka 21.05 – En sprellende ørret størrelse akkurat passelig for steikepanna har satt seg på kroken. Imens jeg sløyer fisken vaker det i vannet bak meg om igjen og om igjen. Jeg hiver uti en gang til og får napp på tredje kast. Denne gangen glipper den og jeg bestemmer meg for at det er tid for kvelds.

DSC_1955

Klokka 21.30 – I soveposen under Jervenduken er det godt og varmt. En ørret freser i steikepanna mi. Jeg nyter kveldsen min og kroer meg i soveposen. Og slukner momentant.

DSC_1959

Natta er fin, selv om jeg fryser litt på beina. Klokka 04.00 står jeg opp for å tisse. Det hjelper på kalde bein. Når kroppen må bruke unødvendig energi på å varme opp innholdet i blæren din har den ikke nok igjen til å holde kroppen varm. Dagens tips der altså.

Neste gang jeg våkner er det til solstråler i ansiktet. Jeg koker havregrøt og lager kaffe før jeg i det hele tatt kryper ut av posen. Frokosten inntas, leiren pakkes. Jeg rusler til bilen, kjører hjemover.

DSC_1979

DSC_1987

Klokka 11.30 -Bustetrollet spretter dagens første spann med beis…

DSC_1988