#nattinaturen mars

Våren er så vidt i gang i Rogaland! Vi har sol og lys og masse energi. Værmeldinga lovde strålende vær heile helga, deilig! Gangen var full av pikkpakk når gutta sto opp lørdags morgen, det er gøy å se at de gleder seg til tur. Når frokosten er inntatt setter gutta seg til i sofaen med nrksuper mens jeg finner frem maten som skal være med, pakker alt helt ferdig og stapper alt i bilen.

Vi har den sedvanlige brødrekranglinga i full sving under påkledning, men så endelig sitter vi klare i bilen. Norunn puster ut og vrir om tenninga. Heilt dødt! En tanke kommer snikende og jeg snur meg rundt og skjønner at jeg har rett. Gutta har i det siste funnet knappen til taklyset bak i bilen, og nå har jeg ikke fulgt med. Det har stått på i over ett døgn, bilen er død. Heldigvis har finværet lurt naboen ut i hagearbeidet og han kommer som en reddende engel med startkabler og vi er endelig i gang.

DSC_0889[1]

Gå sjøl! Roper Minsten på parkeringsplassen. Fint tenker jeg og kan stappe all bagasjen i Caben. 200 meter bortover veien roper Minsten; Sitta Caben! Ok, ompakking før vi fortsetter. Gutta lærer om fugler i barnehagen for tida, de skriker av full hals; ALLE FUGLER…! Fuglene er skremt fra vettet ved Melsvatn.

Vi finner den fine teltplassen vi så oss ut forrige helg. Etter biltrøbbelet var det allerede lunsjtid før vi kunne sette opp telt. Vannet frista gutta veldig, et par nesten-plumpe-uti-ulykker senere bestemmer jeg meg for å spare det tørre klesskiftet litt lenger. Vi tar derfor en tur opp i skogen.

DSC_0899[1]

Vi finner fullstendig idyll i en lysning i skogen. Bakken er dekket av fjorårets blader, vi har varme fra solen og klatretrær som frister oss alle. Vi finner også masse brensel, bålet er redda!

DSC_0923[1]

Vi sitter lenge ved bålet, spiser middag og marshmallows til dessert. Gutta vil spise lørdagsgoderiet i Caben, sjelden har de vert så enige som nå. Og så var det på tide å bruke inntatt energi – mer treklatring. Og hva er det egentlig med gutter og pinner?

uten navn3

uten navn2

Mammaen koste seg med bålet enda en stund. Ved vannet hadde noen vikla fiskestanga si inn i et tre. Her fant vi fiskesnøre og da ble pinnene til fiskestenger. Anget ble et par kongler. Gutta fiska og fiska, men ikke noe hell. Til slutt ble de enige om at fisken hadde lagt seg til å sove. Det skal vi også sier jeg. Gutta slukker bålet svært nøye.

DSC_0958[1]

Minsten var helt turbo i teltet i kveld så det tok lang tid å skifte til tørt tøy på alle  og få oss i posene. Ikke før vi åpna første bok ble det ro i den lille kroppen. Natta ble god og varm for de to små, og akkurat så kald for meg at jeg hadde full kontroll på at gutta ikke frøys. Vi trenger en ny vinterpose før neste vinter.

DSC_0985[1]

Neste dag opprant med strålende sol og blikkstille vann. Frokosten ble inntatt ved vannkanten før gutta opptok fisket fra i går. Jeg holdt ett halvt øye på dem mens jeg starta nedrigging av leir. Det tok ca et kvarter før Minsten traff Størsten mindt i fjeset med fiskestanga. Heldigvis var det to dropsesker igjen fra lørdagsgoderiet og jeg kunne både trøste og skille slosskjempene.

Som lyn fra klar himmel satte vinden inn. Men gutta var heldigvis bestevenner igjen og fikk sitte godt innpakka i Caben med jervenduk over beina. Heldiggriser! Jeg fikk pakka ned det siste i sur vind og så trilla vi til bilen. Og den starta på første forsøk!

DSC_0967[1]

KomDegUtDagen

1. Februar arrangerte Turistforeningen over hele landet Kom Deg Ut Dagen. Jeg og gutta var stasjonært hos mine foreldre for helga og valgte derfor å møte opp i Hovden. Her arrangerte Barnas Turlag Odda og Ullensvang en folkefest for store og små.

IMG_4084-0 Himmelen var klar blå, og gradestokken likeså. Årets første februarsol kikka over de steile fjellene og lovde oss en glitrende kald dag med påfølgende røde kinn. I Hovden var det fyr i bålpanna, et mylder av unger på naturlekeplassen og vi var klare for dagen. Vi starta med en natursti med spørsmål langs rundløypa. Arrangøren skal ha både takk og skryt for spørsmål som til og med toåringen klarte å svare på deler av!

IMG_4074

IMG_4077 Bak gapahuken var det spent opp slakk line mellom trærne. Gutta var ivrige etter å prøve. De prøvde og prøvde og prøvde. Dette var akkurat passelig utfordrende til at det gav et kick av mestring. Størsten og jeg er noe uenige om hvem som var stoltest når han til sist klarte hele lina selv.

IMG_4088

IMG_4119

Dette bildet er tatt av Ingebjørg Eitrheim Nondal, skribent av den fantastiske bloggen utetid.net På slutten av vår dag møtte reven Turbo opp. Minsten fikk flere gode klemmer og Størsten vinka på trygg avstand. Vi hadde komt oss ut, fått sol i fjeset og røde kinn. No venta saft og epler hos Oldebesto.

IMG_4094

IMG_4091

Pulktur til Sandvatnhytta

Vi er altfor tidlig ute. Minsten sovner i bilen og er sur når han våkner på parkeringsplassen i Sirdalen. Eldstemann aker i skitten snø og jeg hiver ut av bilen. En stk pulk, tre par ski og en enorm sekk. Mammaen ser mot fjellet og de endeløse oppoverbakkene som er i vente. Hva i all verden har jeg gjort nå?2014-03-29 10.45.09

 

Men sola skinner og resten av turfølget begynner også å bli klare. Mine gutter er allerede lei av pulken. Nei, her er det visst bare å hente frem den gode pedagogen… sjokolade til alle!

 

2014-03-29 10.57.38I bare ulltøyet starter vi oppover bakkene. Gutta har fått opp humøret og heier ivrig der bak. Gå fortare mamma! Skal…prøve, peser trekkhunden. Oppover og oppover bærer det. Avbrutt av toårssinne fordi storebror fikk prøve skia, pulkfeste som er dårlig og en sliten mamma.2014-03-31 19.02.35

Men alt i alt, jeg er positivt overraska. Det går! Dette også. Selv om mottoet mitt er; det kan fort gå godt, så var jeg litt usikker der i starten.

 

2014-03-31 19.02.27

Mange unger å leike med gjør at mammaen også kan få trødd til litt i laget, og snart er middagen på bordet i Sandvatnhytta. Leggetida tar en evighet, og eldstemann syns utedo er så kult at han kanskje må enda en gang. Men først må han bare hjelpe de store ungene å bygge rutsjebane i snøen.

Jeg er lykkelig fordi jeg ser at det går. Ungene koser seg og jeg nyter hyttelivet. Morgenen etter er det alt hjemreis. Minsten tar en skikkelig sinnakule midt i utvasken. Jeg er gjennomsvett når begge ungene er plassert i Caben og skia er spent på. Men så sovner minstemann, trøtt og lykkelig. Sola steiker i pannebrasken og eg pingler meg nedover med fellene fortsatt trygt under skia. Store gutten min har fått en ny turledervenn som er supergod på ski. De suser nedover bakkene og jeg tenker. Det kan fort gå godt… Han hyyyler av fryd!2014-03-31 19.02.20

 

Har du pittelitt lyst å bli med på fellestur med turistforeningen? De er eksepsjonelle, bare gjør det! Det kan fort gå godt!