#Nattinaturen mai

Vi er i rute med den månedlige #nattinaturen altså. Det nærmer seg eksamenstid for ho mor. Og da må bloggen nedprioriteres litt. Men forrige helg inviterte vi med oss mitt kjære søskenbarn og hennes «snartseksåring» på kanotur til Lutsivannet.

Kanoer kan du leige fra Kronen Gård Hotell, da henter du årer, redningsvester og nøkkel ved hotellet. Kanoene ligger klare ved vannet.

Vår padleerfaring begrenser seg til noen speiderturer for nokså mange år siden. Vi bestemte oss derfor for at teltturen skulle være selve turen, og padlingen en tur-retur aktivitet. Det skulle vise seg å være en svært god avgjørelse.

Søskenbarnet er i besittelse av en 8manns lavvo som vi beregnet å få god plass i. Ellers skulle vi få besøk av resten av hennes familie til grilling av pølser på ettermiddagen.

Vi kom oss avgårde ut på vannet med peiling mot en mulig leirplass ca 50 meter lenger borte. Det tok ca en halvtime å padle dit… Gutta satt så fint i kanoen at vi ikke en gang kan skylde på dem. Men etter litt sirkelpadling, baklengspadling og slalompading var vi fremme.

DSC_2105

Vi bar tungt både forran og bak, og sekkene var fulle av greier stroppet fast på utsiden av sekken. Hadde min gamle speiderleder sett dette ville hun ristet oppgitt på hodet. Men vi skulle jo ikke langt. Strabasiøst ble det likevel gjennom kratt og myr før to 2009-modeller ropte at de hadde funnet en plass.

På en høyde over vannet spiste vi lunsj med utsikt. Deretter fikk vi satt opp lavvoen kjapt og greit, vi store var enige om at vi sikkert kunne gjort en bedre lavvooppsettingsjobb, men det fikk være godt nok. Vi trengte tross alt litt kaffe nå? Gutta lekte tømmermenn i skauen ved teltplassen, sola steikte og livet var godt.

DSC_2108

Men så var det de kanoene da, de måtte jo testes ut litt mer. Fra høyden vår så vi ei lita øy, det var ikke langt, men det tenkte vi nå at var helt greit egentlig. På med redningsvester og avgårde med oss. Vi hadde de samme problemene som sist, men humøret var på topp og etter mye lått og løye og et par kanokrasj senere fikk vi nesten dreisen på det. Vi traff øya, og dette måtte jo være en sjørøverøy! Gutta gikk på tokt og lette etter skatten høyt og lavt. Vi voksne angret på at vi ikke hadde tatt med noe godt som kunne vært en skatt, men ungene var mer enn fornøyde.

IMG_5367

Tida var nå inne for å møte resten av søskenbarnfamilien. Med vinden i ryggen kunne vi padle rett mot land og late som vi var verdensmestere i padling der vi suste avgårde for å plukke dem opp. Men så skulle vi jo andre veien igjen, så illusjonen varte ikke lenge.

Gutta viste stolt frem teltplassen før vi pakket med oss det vi trengte for å tenne et bål helt nede i vannkanten. Mens de voksne jobbet med å få gang på bålet jobbet ungene intenst med å forsøke å fylle hele Lutsivannet med stein. Det er helt utrolig hvor lenge det kan være gøy å kaste steiner i vann. I tillegg fikk de i oppgave å fortsette som tømmermenn slik at vi kunne få noen pølsepinner.

IMG_5388

IMG_5382

I det vi hadde fått lempet noen pølser på bålet skjønte jeg at gutta burde hatt mat for minst en time siden. Det var helt ulidelig lenge å vente til pølsene hadde fått bittelitt farge på skinnet. Men det ble da mat til slutt. Og så kom den obligatoriske marshmallowsdesserten! Vi tok knekken på en hel pose og var bare nesten ikke kvalme da det var tomt. Turbesøket vendte nesene hjemover, til fots denne gangen. Vi slukket bålrestene og rusla tilbake til leiren.

Klokka var egentlig sengetid, men sola varmet fortsatt og gutta skulle ha lørdagsgodt. Vi rigget oss til på et berg og nøyt det. Ungene har jeg sjelden sett så fornøyde, og vi voksne blir lett smittet av slikt humør. Etter dagens andre sukkerkick måtte vi springe og klatre av oss litt før vi kunne vaske av det verste klisset og bevege oss mot soveposene.

IMG_5424

IMG_5443

Leggingen tok sin tid, først var det av med alle klærne og vi kunne plukke flått av ungene som om det skulle være blåbær. Gutta var både interesserte og litt skremte av disse blodsugerne. Som vanlig tok det litt tid å få til å sovne, og som vanlig var ho mor litt lite tolmodig og måtte kjefte litt på de små som hadde det så spennende på lavvotur at søvnen ikke helt fant veien til øynene.

DSC_2116

DSC_2118

Men de sovner jo alltid til slutt.

IMG_5457

Denne gangen hadde jeg jo også selskap etter guttesovetid og vi kunne nyte utsikten en liten stund før vi krøp ned i våre egne poser og fant søvnen selv. Utover natten kom regnet og utover morgenen kom vinden. Dårlig lavvooppsett straffer seg og våre to slektninger på andre siden av lavvostanga ble våte i soveposene. Men da var morgenen alt kommet og det var på tide med mer sukker. Skive med nuggati til alle! Vi store måtte ett par ganger ut for å feste pluggene under frokosten men vi koste oss likevel.

Gutta fikk regntøy på og lekte Sabeltann utenfor lavvoen mens de voksne tok seg av pakkingen. Været var skikkelig dårlig, men humøret var fortsatt på topp hos store og små. Nede ved vannet var vinden så og si fraværende og vi hadde beine veien inn igjen med kanoene.

IMG_5466

Det var da vi oppdaget at jeg manglet bilnøkkelen. For å gjøre en lang historie kort: Det resulterte i uttrykking av søskenbarnets ektemann, to gjennombløte fornøyde gutter, en gjennombløt nokså sur mamma. En bonustur hjem til stua hos søskenbarnet. Og nøkkelen? Den hadde stått i bildøra hele tiden…           IMG_5476

Advertisements

Utebursdag

 

Caben reddet dagen nok en gang
Caben redder dagen nok en gang

Barnebursdag er en av foreldres store gleder, kanskje iblandet noe skrekk. Mitt desidert beste tips er å arrangere bursdagen utendørs. Størsten har fylt 6 år, og nå var det klart for feiring med hele avdelingen fra barnehagen pluss 4 andre venner. Det er første gang vi har arrangert en så stor feiring så jeg var litt spent, men jeg visste at vi kom til å være minimum 4 voksne. Vi lovde kaffe til de voksne som ble med, det gjorde susen og flere foreldre ble med på hele feiringen, veldig kjekt!

DSC_1177
Klatring på gapahukene var veldig kjekt, de var også gode å gjemme seg under når det verste regnet kom

Vi ankom stedet hvor vi skulle være en time før gjestene skulle komme. De var akkurat tidsnok til å få fyrt opp grillkullet, blåst opp litt ballonger og lagt ut mange liggeunderlag slik at gjestene hadde en plass å sitte. En voksen ble igjen ved festplassen, mens jeg og gutta gikk tilbake til parkeringsplassen for å hente alle gjestene. I varierende samlet flokk gikk vi med 19 barn for å starte festen. På veien traff vi faktisk en huggorm! Den rømte festen raskt, men møtet gjorde et sterkt inntrykk på flere av barna.

DSC_1181
Ser du ormen?

Vi kunne med fordel startet grillingen av pølser litt tidligere, men Størsten tok regien selv og samlet gjengen til felles pakkeåpning på liggeunderlagene. Han storkoste seg med mye oppmerksomhet fra de andre, alle fikk komme til ham med gaven de hadde med og han fikk hjelp fra en av jentene som tok runden med hver åpnet gave slik at alle skulle få se. Dette har jeg ikke vert med på før, kanskje har de plukket det opp i en annen bursdag. Det var hvertfall fint å se hvordan ungene selv drev hele denne aktiviteten, alt jeg gjorde var å samle gavepapir og gaver i to ulike poser.

DSC_1189
Størsten nyter full oppmerksomhet under gaveåpningen
DSC_1193
Minsten gleder seg til å fylle 3 år om en måned…

Så var det pølser og brus først i litt vindfullt, men oppholdsvær, så i regnet. Ungene flyttet seg inn i gapahukene og spiste videre, noen spiste lenge, mens andre var i gang med leken. Tida gikk superfort og vi måtte raskt i gang med kake, gele og fruktspyd. Vi hadde som vanlig alt for mye mat. To kaker, fruktspyd, appelsinbåtgele og boller. Skulle jeg gjort det igjen hadde jeg droppet både boller og den ene kaken. Men så kan dere lære av det… Grillspyd med frukt og marshmallows var en stor suksess, flere grillet dem over bålet.  11149480_10153152954590115_6765766490097620126_n

DSC_1198
6 lys på kaken, hvor ble årene av?

Godteposer hører med i barnebursdag og Størsten hadde bestemt at de skulle fiskes med fiskestang, vi hadde festet en kleklype i enden av fiskestanga hans og hadde en plan om at de skulle fiske de opp på skikkelig med ordentlig snelle og alt. Snella viste seg å ikke være samarbeidsvillig i dag, og vi fikk heldigvis god hjelp fra en av foreldrene til å dra i snøret. Størsten sørget selv for å feste «fiskene» i kleklypa, godt gjemt bak Jervenduken inne i den ene gapahuken. Stor stas! I posene hadde vi lagt såpebobler, et gatekritt, en ballong og litt godteri.

DSC_1217

DSC_1208
Hærlig bursdagskaos!
DSC_1212
Så var det slutt og vi følger gjestene tilbake til parkeringsplassen

Barnebursdager går alltid fort og vi kunne nok hatt enda mer tid enn de 2,5 timene vi hadde. 3 timer vil jeg anbefale. Og i all den raske tida hadde vi jo glemt å synge bursdagssang. Så det ble gjort rett før avslutning i et såpebobleregn fra 19 barn. Alt i alt en fin feiring mente Størsten på tross av regn og kulde den siste timen.     DSC_1210 Gratulerer med dagen gode gutten min!

#nattinaturen mars

Våren er så vidt i gang i Rogaland! Vi har sol og lys og masse energi. Værmeldinga lovde strålende vær heile helga, deilig! Gangen var full av pikkpakk når gutta sto opp lørdags morgen, det er gøy å se at de gleder seg til tur. Når frokosten er inntatt setter gutta seg til i sofaen med nrksuper mens jeg finner frem maten som skal være med, pakker alt helt ferdig og stapper alt i bilen.

Vi har den sedvanlige brødrekranglinga i full sving under påkledning, men så endelig sitter vi klare i bilen. Norunn puster ut og vrir om tenninga. Heilt dødt! En tanke kommer snikende og jeg snur meg rundt og skjønner at jeg har rett. Gutta har i det siste funnet knappen til taklyset bak i bilen, og nå har jeg ikke fulgt med. Det har stått på i over ett døgn, bilen er død. Heldigvis har finværet lurt naboen ut i hagearbeidet og han kommer som en reddende engel med startkabler og vi er endelig i gang.

DSC_0889[1]

Gå sjøl! Roper Minsten på parkeringsplassen. Fint tenker jeg og kan stappe all bagasjen i Caben. 200 meter bortover veien roper Minsten; Sitta Caben! Ok, ompakking før vi fortsetter. Gutta lærer om fugler i barnehagen for tida, de skriker av full hals; ALLE FUGLER…! Fuglene er skremt fra vettet ved Melsvatn.

Vi finner den fine teltplassen vi så oss ut forrige helg. Etter biltrøbbelet var det allerede lunsjtid før vi kunne sette opp telt. Vannet frista gutta veldig, et par nesten-plumpe-uti-ulykker senere bestemmer jeg meg for å spare det tørre klesskiftet litt lenger. Vi tar derfor en tur opp i skogen.

DSC_0899[1]

Vi finner fullstendig idyll i en lysning i skogen. Bakken er dekket av fjorårets blader, vi har varme fra solen og klatretrær som frister oss alle. Vi finner også masse brensel, bålet er redda!

DSC_0923[1]

Vi sitter lenge ved bålet, spiser middag og marshmallows til dessert. Gutta vil spise lørdagsgoderiet i Caben, sjelden har de vert så enige som nå. Og så var det på tide å bruke inntatt energi – mer treklatring. Og hva er det egentlig med gutter og pinner?

uten navn3

uten navn2

Mammaen koste seg med bålet enda en stund. Ved vannet hadde noen vikla fiskestanga si inn i et tre. Her fant vi fiskesnøre og da ble pinnene til fiskestenger. Anget ble et par kongler. Gutta fiska og fiska, men ikke noe hell. Til slutt ble de enige om at fisken hadde lagt seg til å sove. Det skal vi også sier jeg. Gutta slukker bålet svært nøye.

DSC_0958[1]

Minsten var helt turbo i teltet i kveld så det tok lang tid å skifte til tørt tøy på alle  og få oss i posene. Ikke før vi åpna første bok ble det ro i den lille kroppen. Natta ble god og varm for de to små, og akkurat så kald for meg at jeg hadde full kontroll på at gutta ikke frøys. Vi trenger en ny vinterpose før neste vinter.

DSC_0985[1]

Neste dag opprant med strålende sol og blikkstille vann. Frokosten ble inntatt ved vannkanten før gutta opptok fisket fra i går. Jeg holdt ett halvt øye på dem mens jeg starta nedrigging av leir. Det tok ca et kvarter før Minsten traff Størsten mindt i fjeset med fiskestanga. Heldigvis var det to dropsesker igjen fra lørdagsgoderiet og jeg kunne både trøste og skille slosskjempene.

Som lyn fra klar himmel satte vinden inn. Men gutta var heldigvis bestevenner igjen og fikk sitte godt innpakka i Caben med jervenduk over beina. Heldiggriser! Jeg fikk pakka ned det siste i sur vind og så trilla vi til bilen. Og den starta på første forsøk!

DSC_0967[1]